CCA

NOEN FÅ TANKER OM UTVIKLINGEN DET SISTE ÅRET.

Det er snart 10 år siden vi hadde vårt første møte med CCA. I løpet av det siste året 2015 har det skjedd store endringer i vårt regelverk med hensikt om å skaffe seg mest mulig kunnskap om omfanget i vår rase. Jeg har vært vara og styremedlem i Norsk gordonsetter klub i flere år - og mange vil nok tro at jeg har vært en forkjemper for det regelverket vi i dag har innført. Til det vil jeg si både og.. Diskusjonene i sosiale medier for og i mot krav om testing -har alle gode argumenter i seg - og mange tåpelige også. Det jeg vil frem til - er at det har faktisk skapt et bra engasjement.

For oss - som har fulgt 5 forskjellige familier med sykdommen og døden som følger, -har det vært tider man tenker at alt vi har bygd opp av blods linjer og egenskaper i våre hunder har vært bortkastet - og kanskje har vi ikke en fremtid som kennel innehavere heller? Det er gjort mange erfaringer på rykter og ned snakking av hunder som i dag er bærere. Mange flotte godkjente avlshunder sitter igjen ubrukt i avl på grunn av dette. Jeg håper at man innser at man må ha fokus på prestasjon, egenskaper og bredde i avl - og at CCA nå vil være under kontroll i og med at vi har testet. 

Men - for de få som kjøpte en syk hund uten å vite det, er det ingen forståelse for de holdninger og synsinger der ute - de er rett og slett bare fortvilet og har det aller verst- de vet at de for all fremtid vil unngå dette igjen. I dag vil man ikke kunne kjøpe en valp som dør av CCA -hvis man kjøper en registrert hund. Det er viktig å tenke på! Men - kjøper du en Gordonsetter som ikke er registrert eller testet, så kan du risikere nettopp det. Jeg håper at hundeinteresserte i fremtiden støtter opp om klubbene og følger de anbefalingene som faktisk ivaretar rasen ved å ha forebygget best mulig for at vi skal kunne kjøpe en frisk hund. Det er det som teller!!  
Vi bestemte oss for å fortsette med våre interesser - jakthund, det er jeg glad for. Vi står på terskelen til å fortsette videre- uten fare for denne sykdommen som har lært oss så mye! Her er det bare å bygge videre på de positive fantastiske individene som faktisk overlevde, er friske - og som er veldig gode jegere!! 
Tenk det:  Vi kan i dag garantere for at CCA ikke vil være et problem for våre valpekjøpere. Vi har bidratt!
Mona

Artikkel i Fuglehunden 2014

Cerebro cortical abiotrofi (CCA) / Lillehjernesvinn.– et sant mareritt

-      to oppdretteres erfaring med denne sykdommen

 

Mona Skanke er 2. generasjon i Blåstøyten´s kennel,

40 pluss, gift og har 3 sønner.

Sitat Mona: ”Jeg har håp om en 3 generasjon også.”

 

Siw Magnussen er 1 generasjon i kennelen Katfosåsen,

40 pluss, samboer og har 2 barn.

Sitat: ”En bærer er en frisk hund!”

Etter et år med lange samtaler og mye fortvilelse har vi bestemt oss for at vår kunnskap og våre erfaringer med sykdommen CCA, vil vi dele med alle andre.
Det er rett og slett to tilfeldige historier om CCA som på godt norsk betyr noe så dramatisk som lillehjernesvinn.

Blåstøytens kennel har eksistert siden tidlig 80 tallet. Vi har drevet med avl i Trøndelag og nå i Finnmark. Ingen stor produsent, men vi mener vi har hunder som kan avle godt.

Kaftosåsens kennel er forholdsvis ny kennel i Trøndelag. Har hatt 2 kull, og brukt mye tid og krefter for å ivareta skogsfuglegenskapene i gordonsetteren.

I 2006 hadde Blåstøyten’s et flott kull med 9 valper. De ble spredt over hele landet til spente valpekjøpere.  En valp var innkvartert hos venner, og vi fikk følge dem opp på nært hold. Det var en hann – kraftig flott kropp og hode - fantastisk gemytt. Tidlig i kontakt med rype. Han hadde slikt et elegant steg! Det var helt unikt, egentlig. Vi lo og forundret oss over måten han løftet bena, når han gikk, sprang og ivret i oppspilthet. 
I byen stoppet folk for å se den elegante , rake holdningen som ble forsterket av dette steget. I det han rundet 1 år, begynte vi å stusse. ”Elegansen” ble mer og mer tydelig. Ved en tilfeldighet på ferie i Oslo dro eierne innom Veterinærhøgskolen: En veterinær kunne fortelle eierne at hun trodde det var CCA /Lillehjernesvinn. Men det kunne man ikke diagnostisere uten å obdusere lillehjernen etter hundens død.

Mange tøffe avgjørelser

Vi trenger ikke gå nærmere inn på historien, den er veldig sår. Men vi tok kontakt med hannhundeier, og vi leste oss opp og forsto hva dette innebar. Sammen skulle vi ta kontakt med Gordonsetterklubben for å informere og snakke om dette. Det var ikke så lett å få noen til å se alvoret, eller behandle oss med forsiktighet. Ikke før vi kom i kontakt med klubbens veterinær Martine Lund Ziener. Hun kunne informere oss om sykdommen og stilte seg disponibel til å hjelpe oss med obduksjonen og veterinærutgifter knyttet til det. Tenk dere det å sende et avkappet hundehode til Oslo – i en sorgprosess for en familie med barn – det var faktisk et alternativ. Helt til vi fikk kontakt med en nyutdannet veterinær i Lakselv som gjorde sitt ytterste for å få ut kun lillehjernen, for så å sende den på formalin. Hunden var over 4 år da den døde.  I løpet av den tiden, ble vi med på et forskningsprosjekt gjennom Martine – hun hjalp oss å sendte blod til USA. Fra den syke hunden, fra broren og fra moren hans. Et forskningsteam arbeidet med å utvikle en gentest.

Hannhundeier trakk seg fra det å delta med blod fra far. Det ble rett og slett for mye sykdom å måtte håndtere i løpet av de 3 årene vi ventet på diagnosen. Risikoen for ikke å bli brukt i avl var stor.

Den gangen visste man om 2 syke hunder fra før, en i Norge og en i Sverige.
Spørsmålet om offentliggjøring og lister kom selvfølgelig på banen.
Vi nektet å offentliggjøre på det tidspunktet. Det å oppgi navnet på syke hunder uten å kunne bevise hvilke som var friske, ville ødelegge for flere store velkjente kenneler. Vi var ikke tøffe nok til å ta dette ansvaret.
Det vi vet er at opplever du en syk hund, kan du garantere at begge foreldrene er bærere, søsknene er både bærere, frie og syke. Ja en syk hund angår flere generasjoner av hunder.

En annen bror i dette kullet viste seg også å være syk. Han ble dessverre aldri obdusert så diagnosen ble ikke bekreftet.

Vi involverte flere i klubben. Tom Erik Øygaard som var avlsrådets leder, ble informert. Her må sies at vi har hatt mange gode fortrolige samtaler med Martine og Tom Erik. De har vært seriøse, oppmuntrende og støttende.

Ny gentest

For 1, 5 år siden kom nyheten: Amerikanerne hadde lykkes i å skille ut genet, og vi kunne teste hundene våre!! For oss var det en fantastisk opplevelse. Det beste av alt var at vi oppdaget at vår tispes oppdretter også hadde vært en av de som sendte blod til USA. Vi var ikke lengre alene om dette. Tenk det!! Hadde ikke vi bidratt, ville det kanskje ikke vært noen test i dag!!

I mellomtiden hadde Blåstøyten’s kennel hatt kull på en annen tispe. Disse avkommene var 2 år da testen ble annonsert våren 2012. Et veldig flott kull. Ingen av de 10 valpene hadde HD, eller andre sykdomstegn. Veldig godt gemytt, god jaktlyst og alle eierne var svært fornøyde. Vi valgte likevel å teste mor til dette kullet. I juni 2013 kom svaret om at også hun var bærer.
PANG!!
Dette innebar informasjonsrunder til mine valpekjøpere. Ikke minst til de som allerede var brukt i avl. Vi ønsket å få testet avkommene til tispa vår og det ville være viktig informasjon for våre valpekjøpere.

Sjokket var stort den dagen vi fikk telefon fra en av våre valpekjøpere. Hunden hadde testet Affected. Og denne hunden var i tillegg allerede brukt i avl.
PANG ATTER EN GANG!!
Eierne av hunden har vært helt fantastiske i dagene og månedene etter en slik dom. Katastrofen var stor, men hunden jakter og fungerer 100 prosent, 3,5 år gammel.

En annen hund fra det siste kullet døde nå i høst av hjernesvulst.  Den ble testet - Affected. Det er også testet bærere og frie avkom fra dette kullet.  Bærere og frie avkommene er veldig viktige for å kunne bevare de gode jaktlinjene våre.

Flere med CCA- Siws historie.


Siw drev Kaftosåsen´s kennel og hadde ei fantastisk tispe de ville avle på. Omsider fant vi en hann som fylte kravene vi stilte til en makker. 4 flotte valper kom til verden. Etter 3 år valgte vi å parre henne igjen på grunn av gode tilbakemeldinger, og forespørsler om valper.  

Rett før valpene skulle komme, fikk vi se den syke som nå var i en forferdelig forfatning.  Vi diskuterte tilstanden med andre, og fikk et tips om CCA og ny test fra USA. Vi tok blodprøve og sendte prøven for testing til USA. Resultatet kom 4 uker senere. Affected!!!
 Den utrulig tunge telefonen måtte tas til eierne, de andre valpekjøperne, hannhundeier og ikke minst den kommende far til det nye kullet. Dette var ikke enkelt, men det skal sies at vi har vært utrulig heldige med samarbeidspartnerne våre- helt fantastiske har de vært. Tester skulles nå utføres.
 Men hvordan håndterer vi dette??

Det endte med en tårevåt telefon til Tom Erik Øygard i avlsrådet. Han var bautaen som klarte å overbevise oss i Katfosåsen´s  om at dette ikke var en katastrofe, og at vi ikke var alene. Han formidlet Mona til oss, og det endte i full klaff og en 4 timers samtale.
 Vi var enige om at vi måtte handle raskt. Et møte ble satt opp i felleskap med Tom Erik og Martine. Det ble knyttet kontakt med amerikanerne og vi sendte dem videoer av den syke for oppfølging. Søsknene hans måtte testes – det resulterte i 1 Clear og 1 Bærer.  Litt over 3 år gammel, måtte vi ta farvel med den syke for at den skulle slippe. Lillehjernen ble oversend USA for videre forskning. Nå gjensto det et stort spørsmål: Hva med valpene som nå lå i valpekassa? Mor var jo bærer. Men Far´s resultater ankom: Han var Clear. Valpene ble testet –og vi fikk resultatet før avlevering. 2 Clear og 1 bærer. Det mest fantastiske er at de som sto på valpelista – ikke tvilte et sekund på å kjøpe en bærer!! Den andre kjøperen som mistet sin hund fra 1 kull, ville ha en ny. Vi er veldig ydmyke og stolte over disse holdningene våre valpekjøpere har vist.

Sykdommen er ennå under forskning og det er veldig viktig å samle mest mulig informasjon og kunnskap til videre forskning.
Vi har kontaktet veldig mange med forespørsler om de ønsker å teste hundene sine basert på vår kunnskap. Det er ikke bare våre kenneler som tar dette på alvor, vi er i løpet av det siste halve året blitt flere. Selvfølgelig avdekkes det flere hunder som er bærere, men det er da slett ikke ille!! Vi kan ved testing få full oversikt, - og i fremtiden være bevisst i avl. Det er veldig viktig at vi bruker de gode bærerne. De vil være med på å føre gode egenskaper videre.

Vi er veldig stolte over å ha kommet så langt i arbeidet som akkurat hit. Avlsrådet har nå lagt opp til en avlstrategi som inkluderer CCA. Det er mange som skal overbevises.  Men vi er ikke i tvil.
Spørsmålet er om du tør å la være å teste hundene dine før de brukes i avl?

 ”Ved testing av hundene har man slett ikke et sykdomsfokus, man har fokus på å avle friske hunder.”

Det som har vært viktig for oss, er å informere og være ærlige. Det er gjennom samarbeid vi kan bygge holdninger og formidle hva vi mener er riktig. Det er våre valpekjøpere som betyr noe, de er fremtidens gordonsettereiere, og vi gjør alt vi kan for å tilby støtte.

Tilslutt vil vi takke Ewa Postner Storm, hun sitter også som avlrådsleder i SGSK . Hun har mye kunnskap om CCA og har vært til uvurderlig støtte for oss. I tillegg vil vi berømme Martine Lund Ziener og Tom Erik Øygaard . De har for oss  vært fantastiske representanter for Norsk Gordonsetter klub.

NCSU ved Natasha Olby har funnet gentesten på bakgrunn av vårt innsendte blod - og bør takkes stort fra oss og organisasjoner som i dag er tilført masse kunnskap på bakgrunn av arbeidet over flere år.

Tusen Takk!!

Øvrige Kennel innehavere:

Blåstøyten’s: Ruth og Sture Skanke, Ronny Salamonsen

Kaftosåsen’s: Nils Olav Bottegård

 

                                        

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.07 | 08:16

GRATULERER MED 11 års dagen i dag, Håper dere alle har det bra. Vroff fra Cayenne

...
18.10 | 09:10

Jyrki hilser fra Finland

...
15.07 | 01:21

Hei, skal få sendt dere bilder snart

...
25.05 | 01:28

Svarte på hjemmesia

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE